Det er Valentinsdag og kjærligheten er i luften, så det er bare å føle seg litt beruset! Til tross for at det har gått flere tiår, blir søken etter å forstå denne følelsen bare sterkere (antagelsen er at jeg ikke helt har forstått den!). Hva er egentlig denne kjærligheten som får fjell til å flytte seg? Vel, hvis dette virker litt klisjéfylt og barnslig (er ikke kjærlighetsguden et barn?), så får det være sånn; la meg hengi meg til en barnslig romantisk søken, om jeg får lov!
Det sies at det som står i det episke Mahabharata, er overalt, og det som ikke står i det, eksisterer rett og slett ikke. Selv om kjærlighet er i stand til mye, er jeg ganske imponert over dens evne til å forvandle så vel som å hevne.
Jeg vil være en fri fugl
Innholdsfortegnelse
La meg gi deg et vakkert eksempel på hvordan kjærligheten forandrer seg. Kongen av Mandukyas datter, Sushobhana, ville ikke gifte seg, da hun følte at ekteskapet var som å sette en fri fugl i bur. Hun ville være fri og tilbringe livet sitt med å flykte til ære. Sushobhana ville maskere sin identitet, komme nærmere mannen hun valgte og leve med ham til hun ble lei av ham, og dra under et påskudd, som hun ville ha funnet ut før hun inngikk forholdet. Mennene ville ha et løfte om aldri å snakke om det, og dermed visste ingen det, bortsett fra hennes tjenestepike Subinita og kongen selv. Subinita prøvde på sin side sitt beste for å stoppe prinsessen fra slikt flyktig liv, men Sushobhana ga aldri etter for hennes ønsker og brukte sin skjønnhet og sjarm som et middel til å leve et liv hun valgte.
Relaterte lesninger: Betyr det å bo sammen at dere er klare for ekteskap?
En gang møtte Sushobhana den kjekke kong Parikshit fra Ikshvaku-dynastiet. Sushobhana ble imponert av utseendet hans og lokket ham inn i et forhold. Snart tok Parikshit den ukjente damen med til palasset sitt, og de to koste seg. Det kom en tid da Parikshit ville gifte seg med henne, men Sushobhana, tro mot sin natur, så på det som en fellskap. I begynnelsen av forholdet hadde hun fått Parikshit til å avlegge et løfte om at han aldri ville ta henne med i nærheten av et vann. Over tid hadde Parikshit glemt det. Da Sushobhana fikk vite om bryllupet, i et øyeblikk av Parikshits svakhet, fikk hun ham til å ta henne med nær en innsjø, og da hun nådde innsjøen, minnet hun ham på løftet hans og hennes forestående avreise.
Jeg vil ikke gifte meg
Da en sjokkert Parikshit ville vite årsaken til avreisen, lot hun som om hun hadde en forbannelse. I det øyeblikket bestemte Parikshit seg for å holde henne i en tett omfavnelse og utfordre forbannelsen til å tre i kraft. Det var i det øyeblikket Sushobhana følte at denne mannen var annerledes, og noe inni henne forandret seg, men hun kunne ikke akseptere at dette var kjærlighet. Hun klarte å rømme derfra. Mens hun dro, la Parikshit merke til en spion, og ut fra klesdrakten hans forsto han at han var fra Mandukya-kongeriket. Han tok hæren sin til Mandukyas dører og ba dem utlevere Sushobhana, som han trodde hadde blitt «kidnappet» av dem. Kongen møtte Parikshit og fortalte ham hele historien om datterens motvilje mot å gifte seg og hennes flørtende natur.
Relaterte lesninger: Chitrangada: kvinnen som skiftet kjønn for å gifte seg med Arjun
Fordi han elsket henne
Da Sushobhana fikk vite om det, ble hun deprimert over at sannheten hennes var ute i det fri, og at skammen ville bli for mye for henne eller faren hennes. I det øyeblikket bestemte hun seg for å begå selvmordAkkurat da hun skulle til å svelge ned koppen med gift, kom tjenestepiken hennes, Subinita, for å fortelle henne at Parikshit ventet på henne i teltet sitt. Sushobhana ble overrasket over å høre at prinsen ville akseptere ham selv etter at han visste alt. Hvorfor skulle noen mann ønske seg en kvinne med uhøflige veier og som med vilje levde et ubeskrivelig liv? Subinita svarte: «Av kjærlighetens grunn.»
For første gang innså Sushobhana kjærlighetens kraft, og inni henne vokste et ønske om å høre til. For første gang ville hun fly og bli fanget i Parikshits armer. Til alles glede hadde kjærligheten forvandlet en villfaren, omstreifende kvinne.
Kjærligheten til en sterk mann
Det samme eposet forteller oss også om hvordan kjærlighet får en til å hevne seg for ens livs kjærlighet. Mahabharata har alltid referert til Draupadis kjærlighet til Arjun. Det som har blitt oversett er Bhimas kjærlighet til Draupadi. Selv om Bhima giftet seg med demoninnen Hidimbi før Draupadi, var det Draupadi han elsket dypt og aldri gikk glipp av en mulighet til å uttrykke det. Et fremtredende eksempel på det er at han hentet Saugandhika-blomsten etter en stor kamp med en demon. Et mer relevant eksempel på hvordan han kom henne til unnsetning var imidlertid å redde henne fra Keechak i løpet av eksilåret.
Det trettende året av eksil var i forkledning, og Pandavaene var ved hoffet til Virata. Da Keechak, broren til dronningen av Virata, prøvde å forgripe seg på Draupadi som tjente dronningen, vendte Draupadi seg til Bhima for å redde henne. Med risiko for at forkledningen deres ble gjenkjent, drepte Bhima Keechak, ettersom han aldri orket å se noen fornærme henne, selv om Yudhishtir forble stille som kongens assistent.
Den ene villige mannen
Et annet eksempel var under avkledningen til Draupadi i Dhritarashtras hoff. Det var bare Bhima som reagerte, mens andre rett og slett uttrykte sin manglende evne til å gjøre noe. Det var Bhima som sverget at han ville knekke Duryodhans lår for å ha bedt Draupadi om å sitte i fanget hans, og drikke Dushashans blod for å ha berørt Draupadi. Tro mot sine ord drepte han Duryadhan ved å gi ham et dødelig slag på låret. Før det rev han opp Dushashans innvoller, og med blodet vasket han Draupadis hår, som hadde vært løst siden dagen han ble avkledd, før han bandt det.
Selv om dette kan virke blodig, er det likevel et uttrykk for Bhimas kjærlighet og omtanke for Draupadi, som også visste at Bhima var den eneste hun kunne vende seg til i vanskelige tider. Mange ville kalle dette ensidig kjærlighet, men hvem bryr seg om sider når kjærligheten har blitt uttrykt for å hevne fornærmelsen mot den man elsker?
Spørsmål og svar
1. Hvordan blir kjærlighet fremstilt i Mahabharata som et instrument for forandring?
Kjærligheten i Mahabharata kan inspirere individer til å forandre seg selv og sine omstendigheter. For eksempel motiverer Arjunas kjærlighet til Subhadra ham til å forfølge henne, selv om det betyr å gå imot samfunnsnormer. På samme måte driver Draupadis kjærlighet til ektemennene henne til å søke rettferdighet og utløser til slutt Kurukshetra-krigen, noe som fører til et betydelig skifte i maktdynamikken.
2. På hvilke måter skildrer Mahabharata kjærlighet som en katalysator for hevn?
Eposet skildrer også den mørkere siden av kjærligheten, der den kan gi næring til hevngjerrige lyster. Draupadis ydmykelse i Kaurava-hoffet tenner et brennende ønske om hevn, som blir en sentral motivasjon for Pandavaene i krigen. På samme måte gir Bhimas kjærlighet til Draupadi næring til hans raseri mot de som gjorde henne urett, noe som fører til at han begår voldshandlinger.
3. Kan kjærlighet være både en positiv og negativ kraft i Mahabharata?
Mahabharata presenterer en nyansert skildring av kjærlighet, og viser dens potensial til å inspirere både edle handlinger og destruktive tendenser. Den fremhever kompleksiteten i menneskelige følelser og hvordan kjærlighet kan manifestere seg i ulike former, avhengig av individene som er involvert og omstendighetene de står overfor.
Final Thoughts
Mahabharata demonstrerer, gjennom sitt enorme utvalg av karakterer og deres forhold, kjærlighetens mangesidige natur. Den kan være en mektig kraft for positiv forandring, og motivere individer til å overvinne hindringer og strebe etter rettferdighet. Imidlertid kan den også bli viklet inn i mørkere følelser, noe som fører til hevnaksjoner og vold. Eposet tjener som en påminnelse om at kjærlighet, som enhver menneskelig følelse, ikke er iboende god eller dårlig. Dens innvirkning avhenger av hvordan den utøves og intensjonene bak den. Til syvende og sist oppfordrer Mahabharata oss til å reflektere over kjærlighetens kompleksitet og dens dype innflytelse på menneskelige handlinger og skjebner.
En kongelig prinsesse, men Duryodhanas datter Lakshmana hadde et tragisk liv
Krishna og Rukmini: Hvordan kona hans var mye dristigere enn dagens kvinner
Ditt bidrag utgjør ikke en veldedig organisasjon donasjonDet vil gjøre det mulig for Bonobology å fortsette å gi deg ny og oppdatert informasjon i vår jakt på å hjelpe alle i verden med å lære hvordan man gjør hva som helst.
Bhimas kjærlighet til Draupadi kommer fra en uforfalsket opprinnelse. Han elsket henne, fordi han elsket henne. Og det var det han alltid gjorde. Nådeløst. Selv uten noen forventning om gjengjeldelse.
Mahabharata er et av de mest dype og kraftfulle eposene fra årtusenet. Betydningen er så enorm at ord ikke klarer å beskrive den. Og når det gjelder kjærlighet, har Mahabharata brakt utallige dimensjoner av kjærlighet frem for oss.
Mytologi har alltid forklart følelser på en så vakker måte. Fine historier.
Takk!